Vi ser at du bruker nettleseren Internet Explorer

Dette nettstedet er ikke tilpasset denne eldre nettleseren, som ikke har støtte for nyere funksjonalitet. Din opplevelse av aldringoghelse.no vil derfor bli forringet.

Vi anbefaler at du benytter en annen, moderne og oppdatert nettleser som for eksempel Google Crome, Mozilla Firefox eller Microsoft Edge.

Har du ikke mulighet til å bruke en annen nettleser kan du gå videre til våre mest besøkte sider ved hjelp av lenkene under:

Jeg forstår at min opplevelse av aldringoghelse.no ikke vil være optimal, men vil likevel fortsette å bruke Internet Explorer.

Samtykkekompetanse og demens

Hva er et samtykke til helsehjelp?

Utgangspunktet for all helsehjelp er at hjelpen er basert på samtykke fra pasienten. I hverdagslig sammenheng innebærer et samtykke å godta, reagere positivt og aksepterende på en forespørsel. Når noen kommer bort til oss og starter en samtale og vi viser at vi er interessert i samtalen, samtykker vi til å snakke med personen.

Hovedreglene om samtykke til helsehjelp er annerledes enn et slikt hverdagslig samtykke. For å forstå hva samtykke og samtykkekompetanse i helse- og omsorgstjenesten er, må vi ha som utgangspunkt at en person har en grunnleggende rettighet til å kunne si ja eller nei til et tilbud om helsehjelp.

For å kunne si ja eller nei til helsehjelp må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Dette kalles et informert samtykke, og forutsetter at pasienten er samtykkekompetent.

Tilpasset informasjon om helsehjelpen

All informasjon om innholdet i helsehjelpen må tilpasses hver enkelt pasients forutsetninger, som alder, erfaringer, kognitiv funksjonsevne, modenhet og kultur- og språkbakgrunn. Dette innebærer at helsepersonellet gir tilpasset informasjon om:

  • pasientens helsetilstand
  • innholdet i hjelpen som tilbys
  • konsekvensene av å takke nei til hjelpen

Ved språkbarrierer skal kvalifisert tolk benyttes. Tilpasset og forståelig informasjon er en forutsetning for pasientens rett til å medvirke.

Samtykkekompetanse

Begrepet samtykkekompetanse legger vekt på pasientens evne til å ta avgjørelser i spørsmål om helsehjelp.

Det er den som er ansvarlig for helsehjelpen, som skal vurdere pasientens samtykkekompetanse, men det er ikke slik at samtykkekompetansen vurderes ved hver pasientkonsultasjon. En slik vurdering er aktuell i situasjoner hvor det er tvil om pasienten forstår hva hjelpen innebærer eller forstår konsekvensen av å takke ja eller nei. Dette kan ofte være aktuelt for pasienter med kognitiv svik som utviklingshemming og demens.

En pasient kan ha samtykkekompetanse på ett område, men ikke et annet – i én situasjon, men ikke i en annen. Vi sier derfor ofte at et samtykke er situasjonelt. Det er viktig å legge til rette slik at den enkelte kan samtykke så langt det lar seg gjøre.

Demens og samtykke

Når en pasient har en demenssykdom, kan det være behov for å bruke flere virkemidler for å gjøre informasjonen forståelig. Det er lurt å sette av god tid til samtalen, kun ta opp ett tema av gangen, bruke et enkelt språk og unngå abstrakte begreper og forklaringer. Det bør legges særlig vekt på hva personen mener når han/hun er trygg, rolig og tilgjengelig for god kommunikasjon rundt hjelpebehovet.

Takk for hjelpen!
Noe gikk galt. Prøv igjen litt senere.
Sender…

Fant du det du lette etter?

0/500 tegn